Skrevet første gang av Marichris 21. september 2007, klokken 18.08
Det var møter hver tirsdag i 6 måneder. Vi fikk se filmer fra forskjellige familiesituasjoner hvordan ting ble gjort galt og rett. Og vi så hvordan barna på disse filmene reagerte. Jeg tenkte med meg selv at dette er alt for enkelt. Det samme gjorde sambo.
Men der tok vi grundig feil. Dette var helt utrolig. Sønnen vår ble merkbart roligere. Han hadde jo fortsatt litt av kløen i kroppen, men det er jo forståelig når han har ADHD.
Her er noen av tingene vi lærte om.
Ros. Å være konkret når du roser. Altså i stedet for å si “sÅ fin tegning du har laget… kjempebra” Så skal du si “Så fin tegning. Det var veldig fint at du hadde farget med gult inni den røde ringen. På den måten viser du at du har sett tegningen. Det samme gjelder hvis han mestrer noe. Som f.eks å sykle. Da er det viktig å si at han er veldig flink til å tråkke på pedalene m.m.
Så har du negativ oppmerksomhet. Her er det superviktig å gi minst mulig. Gi masse oppmerksomhet til flotte ting og minimal til negative. Gjør han noe forbudt, så si til han at det ikke er lov. Men bare si det EN gang. Hører han ikke etter da, så ignorer han helt til han roer seg. Og når du merker det begynner å stilne så led han vekk fra det negative å heller spør om han vil lese en bok eller bygge lego eller noe annet du vet han liker. Dette kan være ekstremt slitsomt til å begynne med, men det hjeper. Tro du meg. ;o) Etterhvert vil det bli mindre og mindre protester. Dette gjelder også i butikker.
Og er det en spesiell negativ ting du vil han skal slutte med,som f.eks banning, så si til han at det ikke er lov. Hjelper ikke det så ta fra han en gode som f.eks sykkelen eller noe annet han liker godt. Og hjelper ikke dette, så er det tenkepause (skal komme tilbake til tenkepause) Det som er viktig her, er at det må gjelde EN negativ ting som du vil få bort. Og med tiden vil dette hjelpe. Og er det noe annet som du da vil jobbe med, så start på nytt med det. Og her er det veldig lurt med et bellønningssystem, som f.eks klistremerker som resulterer i en liten premie. Skal ta mer om dette også litt senere. Dette er det viktig å prate med barnet om på forhånd slik at han er forberedt på konsekvensene negativ adferd gir.
TENKEPAUSE: Her får barnet 5 minutter på rommet sitt, gangen eller en annen plass han er avskjermet. Han slipper ikke ut før de 5 minuttene er gått selv om du må stå å holde i dørhåndtaket. (IKKE LÅS DØRA) Er han sinna og bråker mye på rommet, sier du at hvis du ikke roer deg, får du ett minutt ekstra. Sånn holder du på til det er stille. Han må forstå at det skal være ro før han får komme ut. Og når han kommer ut så er denne saken glemt. IKKE ta det opp med han.
KLISTREMERKER/BELØNNING: Lag et skjema som går over tre dager (dette forlenges etterhvert. helst ikke mer enn 5 dager) La barnet få velge ut noen klistremerker han liker. Når han har latt være å banne en dag, så får han et klistremerke som han kan sette på arket. Og når alle tre dagene er klistret ferdig, får han en belønning. Dette er valgfritt. Vi dro på badeland en gang, På lekeland en annen. Vi lagde også mange småpakker (ikke dyre) med litt forskjellig i som f.eks pokermonkort, sprettball o.l som vi puttet i en pose. Her fikk han plukke ut en ting når han hadde klart alle klistremerkene. (sønnen vår har sluttet å slå ;o) )
Håper dette har vært til hjelp for noen. Det var til hjelp for oss. ;o)
Som jeg har skrevet i et innlegg tidligere, så går det ann å låne både bok og lydbok på biblioteket om dette kurset.
WEBSTER STRATTON – DE UTROLIGE ÅRENE
Og er det noe noen lurer på, så skal jeg gjøre mitt beste med å svare.
Mvh Mari (mor til gutt med ADHD)
Lagret under: ADHD Tagget: | ADHD WebsterStratton DeUtroligeÅrene
Hei!
Takk for godt innlegg ( og sikkert ubevisst) god trøst.
Det er holder på å manne meg opp til kampen med det offentlige. Min sønn har nemlig vært utredet nevrologisk osv tidligere. neida bare trass.. varer ikke i 4 år i slengen det tror jeg.
Han har slitt motorisk, med bla balansen. Han startet å lese helt plutselig før han begynte på skolen. Knakk lesekoden av seg selv.
Aggresivitet i situasjoner han er usikker på, og om det skjer noe som ikke har vært planlagt.
Vanskelig for å konsentrere seg.. blir verre om han får stadige påminnelser på hva han gjør feil.
Vanskelig å sosialisere seg på skolen. Hadde samme problem i barnehagen.
Forbereder meg nå på å måtte ta opp kampen med skole for å få rett oppfølging. Samt helsevesenet siden han har vært så godt fulgt opp derfra pga en traumatisk fødsel…
Har du noen tips å gi i forbindelse med skole?
her er forresten min nyoppstarta blogg.. http://saglien.blogspot.com/
hei!
jeg lurer litt på noe så da spør jeg..
jeg har ingen barn selv og har ikke så mye erfaring med barn generelt. men nå har det seg slik at jeg skal begynne som instruktør på en barnegruppe i tae kwon do. barna er i alderen 5-7 år og har fått beskjed om at det er flere barn som har adhd. da vil barna være i en større gruppe.
spørsmålet lyder egentlig da; om du hadde vært forelder i dette tilfellet. hvordan vil du at ditt barn skulle blitt “behandlet”? om man kan si det på denne måten..
Hei Sølvi. Jeg var så “heldig” at sønnen min fikk diagnosen før han begynte på skolen. Da var det lagt opp med ekstralærer fra dag1. Vi har vært utrolig heldige med pedagogen som følger han hver dag. Vi har en veldig dialog. Skjer det noe hjemme får hun vite det og skjer det noe på skolen, får vi vite det med en gang. Det som vi merker er viktig for han, er rutiner på alt. Følges disse så går dagene veldig fint. . Jeg skal innom bloggen din å kikke litt. Takk for kommentar. Mari….
Hei Anne Berit. Det som egentlig er det viktigste. Hvertfall for gutten min er rutiner. Har du rutiner og har du en bestemt tone og ikke godtar tull og tøys, så tror jeg det går bra. Han min har blitt satt på gangen et par ganger (tenkepause) og det har hjulpet. ;o) Masse lykke til.
Mari…
Hei, flott informasjon! Søkte litt på nettet og endte opp her…
Min sønn har ikke ADHD, men er av den aktive sorten. Er bare 1,5 år ennå, men jeg gleder meg til han er eldre så vi kan bruke noen av tipsene (spes det med belønning, klistremerker og tenktepause). Inntill videre får jeg trene på å si nei bare 1 gang, ikke 10!
Barn er en flott gave! Mye jobb, men mange velsignelser!
Lykke til videre!!
Takk for hyggelig tilbakemelding.
Ja du har selvfølgelig helt rett i at barn er mye jobb og mange velsignelser.
Og jeg er så glad jeg har denne erfaringen. Jeg merker jeg er mye mer tollerant ovenfor andre sine barn enn mange har vært med mitt opp gjennom årene. Det er en ting jeg har savnet. Forståelse. Og når den uteble så hjalp det utrolig med dette kurset. I tillegg er jeg medlem i ADHD-foreningen. Og der er det mye å hente. Mitt andre barn har ikke diagnosen men også han er nå mer tollerant ovenfor andre barn som er veldig aktive. Som f.eks i barnehagen. Dette er en erfaring jeg er glad jeg har
Ellers takker jeg for lykkeønskninger og sender dem tilbake
Kos deg masse med sønnen din opp igjennom.. Det blir bare bedre og bedre 
Jeg er 27(snart 28) år og har adhd. Jeg er stemor til en 11 år gammel som også har adhd. Han går på ritalin depot. Han er hos oss annen hver helg pluss litt ekstra inni mellom. I dag skulle vi ta bussen til skolen (han tar vanligvis drosje – når han er hjemme)… Vi har hele tiden gått meget godt overens. Vi må ta to busser for å komme til skolen (men veien er ikke lang) vi hoppet av for å gå den siste biten for vi hadde god tid, men da slo han seg totalt vrang… Han slo og bannet og skrek og sparket og klorte seg fast til gjerder og liknende… Han ville overhode ikke gå… Gråt gjorde han også… Jeg prøvde flere ganger å snakke til ham, ta ham i hånde osv men nei da… han låste seg… Og det endte med att jeg måtte ringe til far som heldigvis ikke var langt unna… Som kom å hentet ham… Far forklarte at pcen blir indradd for i dag og at han ikke får lov å gå ut etter skolen… (å indra pcen hjelper faktisk litt) Vi har nettopp begynt med rutiner i håp om at det skal hjelpe… Men lurer på om problemet idag var at vi hoppet av bussen og måtte gå… at det ble feil… tidligere har vi tatt bussen hele veien, han kunne ta den alene også, men så flyttet vi… Og han fikk masse venner, men så var det liksom det med bussen da… Hvordan skal man takle raseri anfallene… Hjelp sier jeg
Dette ble et veldig sent svar, men jeg håper du titter innom.
Vi har startet på et oppfriskningskurs på ressurshelsestasjonen her jeg bor nå, og jeg nevnte litt denne hendelsen der. De sa at dette er veldig typisk for mange barn med ADHD siden flesteparten trenger faste rutiner. Hun anbefalte å ta opp endringer på forhånd med barnet det gjelder. Til og med om det bare var små endringer. Hun sa også at på morgenen og kvelden når medisinen ikke hadde startet å virke helt enda eller medisinen hadde begynt å gå ut av kroppen så var det vanligere med raserianfall.
Håper dette hjalp litt og at du ser dette sene svaret.
Mvh Mari.